Kamprapport: Bergen
Den 10. og den 11. juni ble affischer og klistremerker satt opp utenfor Bergen.


Den 15. mai hang kampgruppen i Bergen opp både klistremerker, laminerte flyveblader og plakater. Aktivismen… [mer..]
Den 14. mai ble klistremerker og plakater hengt opp utenfor Asker og Sandvika. Aksjonen foregikk uten… [mer..]
Den 7. mai delte Bergens kampgruppe ut over 500 flyveblader vest for Bergen. Et antall klistermerker… [mer..]
Fredag den 3. mai ble en banner med organisasjonens nettadresse hengt opp utenfor Bergen. Aksjonen… [mer..]
Torsdag den 2. mai ble mange klistremerker satt opp i områdene i og utenfor Lier og Drammen. Aktiviteten… [mer..]
Kommentarene er etterhåndsmodererte. For å delta i diskusjonen – les våre regler her.
Godt jobbet. Det handler mest av alt om å være synlig; å vise folk at det finnes andre som også våger å tenke annerledes; at de ikke er alene om å føle seg fremmedgjorte i den orwellske tankepoliti-staten. Dessuten tvinger man regimet til å ta i bruk stadig sterkere lut for å undertrykke opposisjonen, og en slik synliggjøring av hvem som er den egentlige fienden vil føre til økt sympati på litt lengre sikt.
Så ja; jeg tror dette er veien å gå selv om det kan være frustrerende at de helt store resultatene uteblir. En stødig kurs når det gjelder synlig tilstedeværelse vil være et konstant irritasjonsmoment for regimet, samt en inspirasjon og langsom mørning av folk som ikke enda er klar over at de sympatiserer med saken.
Alternativt at det norske samfunn som er et av verdens mest ensrettede, gjennom sosiale og yrkesrelaterte mot-tiltak, klarer å nedkjempe enda en oposisjonsbevegelse.
De begynner å få god trening etterhvert.
Jeg håper dog at motstandsbevegelsen har studert sin fiende grundig, forbredt seg på dette og har adekvate svar i sitt reportoar.