Du er det fremste våpenet

«Våpni sine skal mann på vollen ikkje gange eit fet ifrå.
Uvisst er å vita når på vegom ute det spyrjast kann etter spjot.
Kun gjennom våpenet kan friheten vinnes og opprettholdes.
Kun den som er bevæpnet kan kalle seg fri.
Kun den som kan håndtere sitt våpen kan kalle seg en mann.
Det er din plikt, barn, å lære deg å håndtere ditt våpen i strid,
og det er din plikt som far å lære ditt barn dette. Fedrene krever det.»

Sitatet ovenfor er tatt fra en navngivningsseremoni for nyfødte gutter i Motstandsbevegelsen. Dette sitatet illustrerer med tydelighet at hver mann ikke bare har en rett, men en forpliktelse til å forsvare sine nære og kjære. På samme måte som man har en plikt til å forsvare sine nære og kjære, så har man som en del av folket, ikke bare retten, men plikten for sine forfedre og etterkommere, til å forsvare sitt land og sitt folks frihet. Motstandsbevegelsen forsvarer det nordiske folk. Vi utgjør den siste forsvarslinjen. Men vi vet at seieren kun kan nås gjennom makt. Kun gjennom å angripe kan vi gjenvinne initiativet og drive fienden tilbake. Motstandsbevegelsen angriper! Vi er politisk aggressive.

I mediene får man høre at vi bevæpner oss. At vi bygger opp hemmelige våpenlagre i vente på «rasekrigen» osv. Dette er ikke sant. Ingen av oss tror dog at konflikten mellom Arya og Sion kan slutte fredelig. Ingen av oss tror at vi kan nå seieren gjennom forhandlinger. Nasjonalsosialismen og dens ytterste fiende sionismen, er diametralt motsatte krefter som aldri kommer å nå noen form for konsensus. En konflikt av globale proporsjoner er på vei, enten man vil eller ikke. Fremfor oss har vi årevis med kamp og motgang, før vi en dag vil se den nye soloppgangen over det frie Nordens grønne enger, etter en lang marsj gjennom helvete.

Med tanke på det som hender med vår nordiske rase, så finnes det ikke noe moralsk forsvar for pasifisme. Tvertimot, den som tar til våpen og agerer, har den evige rettferdigheten på sin side, selv om noen småborgerlige sveklinger skulle tørre å påstå det motsatte. Vi lever i et samfunn som er gjennområttent, korrupt og som dreper sin egen fremtid for å kunne leve i overflod. Vi befinner oss i et samfunn hvor moral er erstattet med en løgnaktig «liksommoral». Et samfunn som styres av hedonister og nihilister. Den som tar til våpen mot dette dødens tyranni, kan betraktes som heltmodig. Motet til å dra sverdet ut av stenen, i en tid hvor alle står perplekse, bør berømmes. Men det må være det endelige resultatet av våre handlinger som feller den avgjørende dom, hvorvidt vi har handlet rett eller galt. Det store spørsmålet vedrørende væpnet kamp er således ikke om det kan forsvares moralsk eller ei, men hvorvidt det det kan rydde vei og muliggjøre seieren. For bortenfor den moralske dimensjonen finnes det en videre problematikk. Vi må helt enkelt handle, for å vinne. Ikke noe annet er akseptabelt.

Motstandsbevegelsen er ikke pasifistisk. Vi er klar over at vi kun kan seire gjennom fysisk kamp, og at ideer og vakre ideal ikke betyr noen ting, og kan aldri blomstre om disse livets ideer savner aggressive og fanatiske forkjempere. Kun den evige fiendens ideer, virker som gift.

I fremtiden må våre våpen være avgjørende på slagmarken, men i nåtiden er våpen lang ifra en løsning på våre problem. Hitler skrev:

«Hvordan skape den ånd, som setter et folk istand til å bære våpen? Om denne ånd behersker et folk, finner viljen tusen veier, av hvilket hver og en slutter med våpen! Man kan derimot gi en feiging ti pistoler, han skal allikevel ikke være istand til å avfyre et eneste skudd om han blir anholdt. De er verdiløse for han, lik efternølere for den modige mann.»

Den fanatiske viljen til nasjonalt motstand er mye viktigere enn fysiske våpen. En million våpen i hendene på et demoralisert folk gjør det ikke sterkere. Et fåtal tusen våpenløse aktivister, med fanatisk kampvilje utgjør derimot en formidabel kraft.

La oss derfor slå fast: Så lenge vi kan agere legalt finnes det ingen anledning for Motstandsbevegelsen å bevæpne seg med skytevåpen eller sprengstoff. Fienden frykter ikke en og annen leiemorder eller terrorist. Fienden frykter nasjonalsosialistisk fanatisme. Og det har de grunn til. Du, som fanatisk aktivist, og dine med kamerater, er det fremste våpenet. Det våpenet som kommer lede oss til seier.

Det er din oppgave å forme deg selv til det perfekte våpen i kampen for den nordiske rasens frihet og overlevelse.

Til slutt, som Julius Evola en gang uttrykte:

«Vær radikal, vær prinsippfast, vær absolutt, vær det som borgerligheten kaller ekstremist: Ofre deg selv uten betenkelighet og uten beregning, aksepter ikke det de kaller «livets realiteter» og handle på en slik måte at du aldri blir akseptert av en slik sort «liv», overgi aldri kampens prinsipp.»